Rett før operasjon

Følgende skrev jeg på et forum dagen før jeg skulle legges inn:

Nå er jeg redd nå. Livredd faktisk. Det er vel ikke så mye som jeg er redd for her i verden, men prester og leger med kniver kommer ganske høyt på lista mi. Nå håper jeg at jeg ikke får bruk for noen prest denne uka da.

Har alltid vært psykisk sterk, men den siste tiden har vært veldig vanskelig. Skulle nesten tro jeg var gravid og har humørsvingninger. Veien fra å være glad for å få en slik mulighet til å grine som en unge og være livredd har vært kort. Tror ikke jeg har grini så mye iløpet av hele livet som jeg har gjort de siste ukene. Huff, nå ble jeg litt flau her. Vet ikke helt hva som er galt med meg sånn sett.

Har alltid fulgt magefølelsen igjennom livet, men den er ikke helt bra om dagen. Vet ikke helt hva det kommer av. Er litt usikker på om det er et tegn om at jeg bør ligge stille på operasjonsbordet i morgen eller om jeg bør holde meg så langt unna Aker som mulig. Jeg vet oddsen er på min side. Er fortsatt ung og "sprek", har ingen alvorlige tilleggsykdommer, røyker ikke, osv, men allikevel. Har fått litt interesse for poker i det siste, og som man har sett så kan man ha gode kort på hånda og allikevel gå på en smell og få en royal flush i trynet. Game over liksom.

Selv om jeg er ustabil om dagen så skal jeg komme meg igjennom dette her. Får se på det som en investering i fremtiden. Men kvelden i dag kommer nok til å bli tøff. Spørs om jeg ikke må koseprate med ei sykepleier så jeg kan få en sånn lykkesprøyte. Eller så blir det vel en flaske med lystgass inne på tvstua og bigbrother.

Har heldigvis fått veldig bra støtte fra alle rundt meg. Så vil benytte anledningen til å takke hele min familie, vennene mine, startgruppa, ettervernsgruppa og alle dere som har oppmuntret meg her inne.

Da er det vel egentlig tid for å komme seg i dusjen og pelle seg bort på Aker. Så får man ta det som kommer som en mann. La det bære eller briste. Håper jeg ser dere alle på den andre siden!